Byen der alt startet: Nå forbereder Skien seg til Ibsen 2028

Ordfører Marius Roheim Aarvold og kultursjef Guro Honningdal legger ikke skjul på stoltheten når de snakker om byens store dramatiker – og om hvor viktig han er for Skiens identitet.
Om bare to år skal Skien, Norge og resten av verden markere 200-årsjubileet for Ibsens fødsel.

Åpningsdagen er spirkret. Den er lagt til Ibsens fødselsdag den 20. mars, i byen der han ble født. Bak kulissene er det full aktivitet.

Visjonen er ambisiøs – selvsagt, og nedfelt i Strategiplan for Ibsen 2028: Skien skal være Ibsenbyen som utfordrer og begeistrer.  

– Regjeringen har bestemt jubileet skal åpnes her i Skien. Det innebærer både forpliktelser og muligheter for å få regionen vår rustet og rigget klar for den store dagen, sier kultursjef Guro Honningdal.

Byggeprosjekter i verdensklasse

To bygg skal danne den soilde rammen rundt feiringen: det nye Ibsenbiblioteket med formidlingssenteret Sølvåren, og oppgradering av Henrik Ibsen Museum Venstøp. Begge skal ferdigstilles til jubileet.

På Venstøp skal låven gjøres om til et helårsmuseum, mens våningshuset føres tilbake i tid – slik det fremstod da den vordende dramatikeren tråkket sine barnesko der.

– Det å få to bygg som jeg mener er i særklasse, også i et verdensperspektiv, gir oss helt nye muligheter. Vi får fasiliteter som gjør oss bedre rustet til å ta imot besøkende, profesjonalisere og utvikle reiselivet, og gjøre Ibsen mer tilgjengelig. Dette vil gjøre oss i stand til å lykkes med de målene vi har satt oss, tror ordfører Marius Roheim Aarvold.

Fortsetter å engasjere verden

Henrik Ibsen trenger egentlig ingen introduksjon. Han er en av verdens mest betydningsfulle dramatikere og regnes som «det moderne dramas far». Med sin direkte og utfordrende dramatikk begeistret og provoserte han i sin samtid – og gjør det fortsatt i dag.

Dramatikken hans leses, spilles og tolkes daglig verden over. I Skien spares det ikke på kreativiteten fram mot jubileumsåret: både store og små kulturaktører skal skape kunst- og kulturopplevelser som løfter fram Ibsens dramatikk i mange ulike formater.

Honningdal har stor tro på at et tett samarbeid mellom kultur- og reiselivsaktører vil gi opplevelser som er uventede, lekne – og kanskje spektakulære.

– Vi kan både begeistre og utfordre gjennom ulike kunst- og kulturuttrykk. Folk trenger forskjellige innganger for å forstå litteraturen, som jo kretser rundt komplekse menneskelige dilemmaer og relasjoner. Ibsens tekster tåler både nytolkning og risting.

At Nora fortsatt provoserer enkelte steder i verden når hun smeller døra igjen, sier sitt.

Aarvold nikker: – I Kina har begrepet «noraisme» erstattet feminisme – oppkalt etter Nora. Det er det ikke mange nordmenn som vet. Ibsen er mer aktuell internasjonalt enn mange tror.

Honningdal er også fascinert av hvordan Ibsen stadig «tas hjem» ulike steder i verden.

– Da Ibsen bodde i Amalfi i Italia, skrev han store deler av Et dukkehjem, inkludert scenen med den berømte tarantella-dansen. Dermed føler mange der at Ibsen også er «litt deres». At man gjør historien til sin egen, synes jeg er fint, sier hun.

En annen viktig del av formidlingen er Skiens egen historie – fortellingen om en by i utvikling.

Snipetorp: En tidsreise midt i Skien

Byen Ibsen ble født i, er for lengst brent og borte. Trebebyggelsen i Snipetorp er det eneste autentiske bymiljøet som står igjen fra Ibsens tid.

– Skien, på Ibsen tid,  var i en fase preget av utvikling, med fossedur og sagbruk. Samtidig var det en vanskelig periode for Ibsen-familien, som så mange andre opplevde økonomisk nedgang. For oss er bebyggelsen på Snipetorp et kjent miljø, men for besøkende er det et opplevelsesrikt møte med historien, sier Honningdal.

Vil løfte regionen

Aarvold tror ringvirkningene av Ibsen 2028 kan bli store – ikke bare for Skien, men for hele Telemark.

– Se på H.C. Andersens Hus i Odense. Det har gjort underverker for byen – økonomisk, kulturelt og bymessig. Om vi klarer halvparten, vil det bety masse. Flere besøkende gir mer kultur, mer næringsliv, mer av alt. Dette er en Telemark-satsing, og vi er heldige som har fylkeskommunen som støttespiller.  

Honningdal legger til: – Arven etter Ibsen er allerede synlig i Skien. Kunstnerbyen, friby-ordningen, Ibsen Scope – det skjer mye. Men viktigst av alt: Ibsen er for alle. Barn og unge særlig. Det verste som kan skje er at noen føler at Ibsen ikke er for dem.

– Det er derfor det er genialt å integrere et folkebibliotek med et formidlingssenter, slik vi skal gjøre i det kommende Ibsenbiblioteket, skyter Aarvold inn.

– Vi vet at nye bibliotek i dag brukes mest av unge, og dermed får man en naturlig formidling av Ibsen. Det er gjennomsyret i hele bygget. Det gir en ekstra dimensjon som vil støtte opp under strategien vår, og styrke stoltheten over at Ibsen er fra Skien.

En folkefest i emning

Om to år skal Skien pulsere. Gater fylles, rom åpnes, kunstnere skaper – og publikum strømmer til. Skien har mange dyktige folk, og nå skal de samles.

Vi håper jubileet blir en folkefest, der alle – ikke bare kulturinstitusjonene, men også næringslivet – er med på å fylle byen med liv. Alle skal kjenne på stoltheten over at nå er det fest i byen. Vi rigger til allerede nå. Vi bygger og forbereder gatene våre mot 2028; både Kongens gate og Torgata skal stå ferdige til det store jubileet.  

– Det er nok Ibsen til alle, men han ble bare født ett sted. Og det stedet er Skien, avslutter ordfører Aarvold.