Ibsen ble ikke stor på tross av, men fordi han var født i Skien i 1828

I 2013 ga Nygaard ut boka Af stort est du kommen: Henrik Ibsen og Skien der han ved å kombinere kilder til Skiens historie og Ibsens slektshistorie viser at Ibsen ble født inn i det absolutte toppsjiktet i det norske samfunnet og i en by som gjennom flere hundre år før Ibsens fødsel sto sentralt i moderniseringen av Norge.

Nå skriver den pensjonerte professoren i teatervitenskap og Ibsen-studier på en ny biografi om Ibsen. I den forbindelse har han skrevet en kortversjon av sin nye tolkning av Skiens-samfunnets betydning som Ibsens faktiske utgangspunkt, som nå er publisert eksklusivt her på ibsenbyen.no. I den forbindelse har Anette Storli Andersen snakka med Nygaard om Ibsen-interessen og bakgrunnen for den nye biografien.

I 2028 er det 200 år siden Ibsen ble født i Skien

Hvorfor er det verdt å markere?

Det er mange grunner til det. Den ene er selvfølgelig at Henrik Ibsen regnes for å være verdens viktigste dramatiker etter Shakespeare. Den andre er at det nesten ikke går en dag uten at det settes opp et Ibsen-drama eller publiseres en artikkel om Ibsen et eller annet sted i verden. Og dessuten: Når man i 2006 til de grader kunne markere at «hurra, hurra, Ibsen har vært død i 100 år», er det i 2028 enda større grunn til å feire at det er 200 år siden at han ble født – og ikke mist markere hvor han ble født.

Engasjementet for Ibsen

Du har forska på Ibsen i mer enn 50 år. Hvorfor det?

– I 1969 var jeg ferdig med magistergraden i litteraturvitenskap og deltok på mitt første Ibsen-seminar på Lysebu. Der var både akademikere og teaterkunstnere samlet – og det var et lurveleven uten like! Skuespiller og teaterinstruktør Claes Gill måtte legges i stabilt sideleie og hente seg inn før han kunne fortsette diskusjonen.

– Ibsen-interessen min hadde i og for seg vært der lenge, men på Lysebuseminaret erfarte jeg hvilken enorm energi og engasjement det var i feltet. Det tiltrakk meg: her er det gøy, her er det action, dette engasjerer selv anstendige professorer og andre tørrpinner! De var som kuer som hadde stått på båsen en hel vinter, det var så mye energi i feltet! Men et så sterkt engasjement har jeg nok ikke opplevd siden.

Det må være noe med Skien

Hvorfor mener du at det så viktig at Henrik Ibsen ble født i Skien?

– Det er mange grunner til det. En så viktig kulturpersonlighet må ha en spesiell bakgrunn. Det var utgangspunktet mitt: Det måtte være noe med Skien som gjorde at Ibsen ble mulig. Og jo mer jeg gravde, jo mer fant jeg! Skien var ikke noe hvilket som helst sted på det tidspunktet Ibsen ble født, og han ble født inn i og vokste opp i en betydelig overklassefamilie. Men så går det utfor med hele patrisierklassen, familien Ibsen og alt sammen. Ibsens erfaring fra Skien er at den verden som er, raser sammen. Og så må man forsøke å kravle seg opp igjen eller hoppe i fossen.

«Skien er mye viktigere enn jeg hadde trodd»

– Interessen min for Skien startet med at jeg fikk være med Einar Østvedt rundt i Skien. Han kjørte foran med moped og jeg kjørte etter i bil.

Og for Østvedt var alle dører åpne – også til Løvenskiold på Fossum.

Østvedt var ikke akkurat av dem som underslo alle Skiens herligheter og muligheter, og jeg var nok litt skeptisk. Noen år seinere fikk jeg i oppdrag å lage en videopresentasjon om Ibsen og Skien for museet, og da oppdaget jeg at «oi-oi-oi: Skien var virkelig mye viktigere enn jeg har trodd!»

Det startet interessen for å lete bakover i Skiens historie for alvor. Jeg ble opptatt av hvordan geologien hadde skapt naturlige forutsetninger for et industrianlegg, hvordan arkeologiske utgravinger underbygde Skiens historiske betydning som handelssted, Skiens pionérposisjon innen industri etter reformasjonen og etter hvert også Ibsens enestående slektshistorie.

Henrik Ibsen var patrisiersønn og tilhørte Norges absolutte overklasse

Hva var så spesielt med Ibsens bakgrunn?

– Dette er noe det har tatt lang tid å forstå. Først oppdaget jeg betydningen av Skien, men det var først da jeg begynte med slektsgransking at det gikk opp for meg at det ikke er måte på hvem Henrik Ibsen var i slekt med! Fra den tidlige industrialiseringa på 1500-tallet og fram til nedjevninga av patrisierklassen fra 1830-tallet, var Skien et sted eliten flyttet til. Ibsens slekt, både forfedre og formødre er en ansamling av de øverste 10% i Norge – som av ulike grunner havner i Skien. Han tilhørte både på morssiden og på farssiden den absolutte overklassen i Norge.

– Før 1814 var patrisierne de som styrte internasjonal handel og eide jernverk og sagverk. Det var de som styrte Norge. Patrisierne var avhengige av samhold og hadde tette familiebånd, selskapelighet, økonomiske bånd og en egen justis for å holde klassen flytende. Det var litt som et klatrelag: alle var i det samme tauet, og hvis én ramlet, måtte de få ham opp for å unngå å ramle alle sammen. Gjeld var en æressak.

– Problemet var at når det ble økonomiske nedgangstider raknet hele systemet for patrisierklassen. Og med den nye embetsmannsstaten etter 1814 ble det umulig for dem å operere slik som før.

Henrik Ibsen kunne ikke fortsette som forfedrene

Hvilken betydning hadde oppveksten i Skien for Ibsen som dikter?

– Jeg kan ikke gi et veldig enkelt svar på det. Men det er noe med at hvis du er født med sølvskje i munnen, går det deg som regel bedre enn hvis du ikke er det. Noe av det som var avgjørende for at Henrik Ibsen ble dikter, var oppløsningen av patrisierklassen. Han kunne ikke fortsette som forfedrene, men måtte finne en annen vei. Knud Ibsen prøvde også på det, men lyktes ikke.

Noe av det Ibsen tok med seg fra bakgrunnen i patrisierklassen i Skien, er det ytre. I det bildet vi nå kjenner ham, går han med flosshatten, stiller uret og går til Grand café. Når du driver med noe sånt, må du ha ganske store tanker om deg sjøl, eller så synes du at det er sånn jeg egentlig skal opptre.

Ibsen kunne aldri skrevet en bondefortelling

– Ibsen hadde en helt annen bakgrunn enn Ibsens samtidige studenter og senere diktere. Tenk bare på Vinje eller Bjørnson. «Alle» hadde vokst opp på landet – bortsett fra Henrik Ibsen. Som ung dikter passet han ikke inn i det som var definert som det norske. Han hørte ikke hjemme i den norske bondestanden. Ibsen har ikke hatt en bonde i slekta, har aldri hatt møkk under neglene, han har aldri hatt Vesleblakken eller noe av de greiene der. Henrik Ibsen kunne aldri skrevet en bondefortelling, det var totalt fjernt fra hans egen verden.

– Derimot var han den første virkelige urbane dikterpersonlighet i Norge. Han søkte det urbane og elitene. Lesekyndigheten i Skandinavia og i Norge var høy og han fikk etter hvert et mye større lesende publikum enn hva teaterpublikummet var. Fordelen med Dansketida var at skriftlig norsk og skriftlig dansk fremdeles var likt nok til at Ibsen kunne gi ut bøkene sine til en lesende overklasse i Norge og Danmark. Ibsen var dannet og kom fra en urban overklassekultur i Skien og forsøkte ikke å fornorske skriftspråket. Referansene hans var den overklassen han hadde tilhørt og som han beveget seg mot.

Dyktig forretningsmann

– Diktingen ble etter hvert en mulighet til å få posisjon og inntekt. Kanskje er det patrisierbakgrunnen som forklarer hvordan Ibsen kunne blir en så dyktig forretningsmann. Han hadde full kontroll over produksjonsprosessen og en nøye planlagt produksjonstakt med ett skuespill annethvert år, slik at han verken ga ut for mye eller for lite. Han hadde med seg evnen til å vite når noe er mest verdt og å få mest mulig verdi ut av det han hadde. Inntektene fra den kunstneriske virksomheten ble investert i aksjer, blant annet i jernbaneutbygging i Russland.

Overklassens fall er Ibsens erfaring

Kan Ibsens erfaringer fra Skien finnes igjen i dramatikken?

Ja – og nei.

Han har selv hevdet at han i skildringen av den rike Jon Gynt i Peer Gynt hadde tenkt på farens overdådige fester og at han «Med fornødne overdrivelser» hadde brukt sin egen mor Marichen som modell for Peer Gynts mor Åse. Men det var ikke faren Knuds «ødselhet» som var årsaken til sammenbruddet i familien Ibsen. Det var patrisierklassens sammenbrudd som gjorde at den tidligere selskapeligheten var et bittert og sørgmodig minne om den tidligere storheten som lille Henrik – som lille Peer – bare fikk oppleve slutten av.

I det ytre har miljøet i De unges Forbund klare likheter med Skien og Fossum der kammerherre Løvenskiold bodde. Kammerherre Bratsberg forteller også om sin tid i Stockholm, slik den faktiske kammerherre Løvenskiold hadde vært norsk statsminister i Stockholm. Men det er også klare forskjeller. Ifølge Ibsen ble ikke 17.mai feiret i Skien av respekt for kammerherre Løvenskiold, men De unges Forbund åpner med en 17. mai-fest der kammerherre Bratsberg deltar. Og det skjer en «nedjevning» av overklassen i De unges Forbund ved at kammerherren går inn i sin sønns firma. Den faktiske slekten Løvenskiold i Skien har derimot i stor grad beholdt sin posisjon som skogeiere og godseiere.

– I nutidsdramaene skrev Ibsen om erfaringen med den gamle overklassens sammenbrudd og en ny klasse som overtar. De som er på toppen og har posisjon er i ferd med å falle, mens noen andre er på vei opp. Det skjer hele veien i nutidsdramaene, som i Hedda Gabler. Derfor har jeg kommet til at det er bipersonene som er de viktige. Hovedpersonene er egentlig totalt uinteressante.

– Bipersonene er helt vanlige, greie folk, som plutselig setter i gang en masse ting. Hvorfor er man så opptatt av Nora? Hvorfor er det ingen som ser at det virkelig radikale ekteskapet er ekteskapet til Krogstad og Fru Linde, der hun skal jobbe i banken og han skal være hjemme med barna? I Vildanden er det flere kammerherrer, men det er Gina som ordner opp!

– Overklassens tomhet og ensomhet går igjen i dramaene. Dette er Ibsens erfaring, og det er hele Hedda Gablers historie. Du kan ane at hennes stand er blitt borte. Ingen stiller opp for henne og hun sitter igjen som «attgløyme». Ingen har bruk for henne, hun har gått ut på dato, og det eneste hun er i stand til er å kjede seg i hjel. Og hvem er det som har alle papirene og alt i orden? Jo, det er lille Thea Elvsted som nesten ingen Ibsen-forskere nevner!

Ibsen ville aldri blitt den han ble uten de mulighetene han fikk

– Jeg vil avlive den romantiske kunstnermyen, som litt enkelt sagt handler om det store geniet som faller ned fra himmelen og skaper seg selv. For all del: Ibsen har hatt sterk stayerevne og vilje og håndtert mye motgang, men først og fremst har han hatt evnen til å se mulighetene. Jeg tror ikke at noen uten videre blir genier. Det er alltid noe som gjør geniet mulig. Det nytter ikke å bli verdens beste skiløper hvis du er oppvokst i Sahara.

Du må ha visse forutsetninger, erfaringer, flaks og en spesiell form for dyktighet for å forstå og utnytte de mulighetene som åpner seg. Ibsens bakgrunn fra Skien ga Ibsen disse forutsetningene og egenskapene. Ibsen ble derfor ikke stor på tross av, men fordi han var født i Skien i 1828!

Har du lyst til å lese mer om hvordan Skien formet Ibsen?

Du finner kortversjonen av den nye biografien til Nygaard her

Vil du ha flere nyheter fra Ibsenbyen Skien?

Meld deg på nyhetsbrevet vårt