Skien på Ibsens tid

For den byen som den store dikteren vokste opp i, finnes ikke mer. Den ble flammenes rov i en katastrofal bybrann natt til 8. august 1886. Henrik Ibsen var da 58 år gammel og hadde for lengst forlatt Skien. Etter brannen ble en storstilt og moderne gjenoppbygging av byen satt i gang. Henrik Ibsen så aldri det nye Skien.

Det gamle Skien

Brannen i 1886 markerer skillet mellom det gamle og det nye Skien. Det gamle Skien bestod hovedsakelig av trehus som omkranset Handelstorget der blant annet kirken, rådhuset og latinskolen lå. De fleste husene var små og lå tett i tett i gatene. Husene hadde ofte bakgårder der det fantes uthus, stall og plass til noen husdyr.

I de finere gatene var husene større og herskapelige. Der bodde byens handelsborgerskap, skippere og redere, de såkalte patrisiere. Familien Ibsen tilhørte og hadde dype og lange røtter i patrisierklassen i Skien.

Industriområdet Broene og Vannveiens betydning

Sør for sentrum lå «Broene» med fabrikker, sagbruk og diverse håndverksbedrifter. Dette området gikk fra Telemarksgata, over Bollefoss og ut til de to øyene Smieøya og Klosterøya som var forbundet med broer over fossene – Damfoss og Klosterfossen. Dette eidet skiller det øvre Hjellevannet og det nedre Bryggevannet der nivåforskjellen er fem meter. Disse fem metrene har gjennom mange hundre år gitt Skien kraft og industrielle muskler til å utvikle seg som en sentral norsk trelast-, industri- og eksportby.

Hjellevannet er den nederste delen av Telemarkvassdraget som strekker seg helt inn til det indre av Telemark, og Bryggevannet hadde via Skienselva forbindelse til havet.  Vannveien inn i landet og ut mot havet var avgjørende for Skiens handel og eksport helt tilbake til 900-tallet. 

Da området Broene brant i 1936, markerte det slutten på en 400 år lang historie, der sagbrukene på Eidet hadde vært Skiens økonomiske ryggrad.

Klosterøya

På Klosterøya lå det gamle Gimsøy kloster, som var et benediktinerkloster opprettet ca. år 1150. Senere ble klosteret avviklet og ble administrasjonssenter for de mislykkede forsøkene på å etablere storstilt bergverksdrift i området.

De gamle klosterbygningene brant ned i 1546, og øya har senere hatt både herregårdsbebyggelse og industri. Det finnes i dag ingen rester etter hverken kloster eller herregårdstid på øya.

Storflom og bybranner

På Ibsens tid var ikke Telemarksvassdraget regulert, og vannstanden i Hjellevannet varierte voldsomt med årstidene. Dette førte til store og ødeleggende flommer som satte store deler av byen under vann.

Det var ikke bare flommene som kom med jevne mellomrom. Det gjorde også bybrannene. Mellom 1652 og 1777 brant Skien hele seks ganger, inntil ildebrannen i 1886 ødela det gamle Skien for godt. Dermed ble byen som var Henrik Ibsens oppvekstmiljø borte for bestandig.

Skien ble raskt bygget opp igjen

Etter den altoppslukende bybrannen i 1886 ble det nye Skien gjenoppbygget og omregulert til en mer moderne by. De fleste hus i det gamle Skien var godt forsikret, og det gjorde at gjenoppbyggingen startet umiddelbart og gikk raskt utover på 1890-tallet. For å bryte rekken av de utallige brannene Skien hadde vært rammet av gjennom 16-, 17- og 1800-tallet, ble det innført murtvang.

Skien kirke ble ikke gjenoppbygget på Handelstorget, der byens kirke hadde ligget siden 1200-tallet. Den nye kirken ble lagt høyere opp i byen, ikke langt fra Lie kirkegård, der Ibsens foreldre ligger begravet. Skien kirke stod ferdig allerede i 1894.

Høyt og sentralt plassert i byen og  med sine to tårn på 68 meter er kirken et landemerke i området. Siktlinjen fra kirken ned Kirkegaten gjennom Ibsenparken og Henrik Ibsensgate og ned til havnen er en monumental hovedakse i det moderne Skien.

Nesten alt ble borte

Brannen i 1886 ødela nesten alle bygninger i sentrum. Bare Prestegården øverst i Telemarksgata på høyden vest for sentrum og Snipetorpgata på østsiden står i dag igjen.

Snipetorp er det eneste autentiske bymiljø fra 17-1800-tallet som finnes i Skien i dag. Den som ønsker å gå i gater der Henrik Ibsen også har gått, må derfor ta turen dit.

Familien Ibsen flyttet til Snipetorpgata 27 i 1843, ikke lenge etter at Henrik hadde forlatt byen for å bli apotekerlærling i Grimstad. Men Henrik var på besøk ved flere anledninger mens han bodde i Grimstad, og han var innom da han var på vei til Kristiania i 1850.