Jacob von der Lippe skrev i et brev 23. mars 1783 til sin svoger i Bergen, Wollert Krohn,
at det var dårlige tider for skipsfart og skipsbygging i Skien og han nevnte spesielt de tapene eierne av Bolvik jernverk, kammerherre og kammerjunker von Løvenskiold og hans sønn Jacob Løvenskiold hadde hatt med skipsbygging.
Oppløsningen av den gamle overklassen som var representert blant fadderne for von der Lippes barn, åpnet for nye aktører og von der Lippe nevner her spesielt «Hr. Von Cappelen, som nu spiller Bas i Schien». Han legger også til at Cappelen var gavmild, hjelpsom og redelig og at Cappelens innsats hadde vært den viktigste årsaken til den raske gjenoppbyggingen av kirken etter bybrannen i 1777.
I Skien hadde Wesseltoftene lenge hatt en lederstilling blant byens borgerskap. De nedstammet fra en norsk slekt som tok etternavnet fra stedet Vesseltoft eller Visseltofta i Skåne. Slektens stamfar var presten Jørgen Simonsen. En viktig årsak til at han flyttet til Skåne, var at moren hans, Johanne eller Anne Pedersdatter, i 1622 ble brent som heks i Stavanger. Jørgen Simonsens to sønner måtte deretter rømme fra Vesseltoft tilbake til Norge fordi de støttet Danmark i den skånske frigjøringskrigen. Sønnen Simon kom til Skien og hans bror Jacob ble prest i Inderøy.
Simon Jørgensen Wesseltoft var i lang tid Skiens største skatteyter og han bygget i 1732 en stor bygård ved torvet. Hans sønner Jørgen og Zacharias Simonsen ble i 1740-årene Skiens rikeste kjøpmenn, sagbrukseiere og skipsredere.
En av sønnene til Zacharias Simonsen, Niels Zachariassen, giftet seg med Kristine Adtzlev. Hun var datteren til Petter Adtzlev som var en innflyttet dansk handelsmann. Niels Zachariassen og Kristine Adtzlev bygget hus nr. 27 i Løvestredet og han satset stort på trelasthandel, litt for stort, for etter få år kom krakket – og han måtte flytte til svogeren Jochum Adtzlev som hadde bygget den store bygården nr.10 i Kongens gate.
Da ikke bare Niels Zachariassen, men også resten av Wesseltoftenes handelshus gikk falitt i 1789, kjøpte Didrich von Cappelen den eldre deres eiendommer, skip og sager og ble Norges største skipsreder og sageier og den suverent mektigste personen i Skien.
Wenche von der Lippe døde 13. april 1780 bare 42 år gammel. Hennes medbragte sønn, Henrik Johan var da 15 år gammel. Han fikk 28. juli 1789 borgerskap som skipper og kjøpmann og gikk til den nye «Bas» i Skien, Didrich von Cappelen, for å finne arbeid. Bare 24 år gammel fikk han føre Cappelens skip Charitas til England med trelast. Det var et relativt stort skip med 16 manns besetning og hans inntekter var tilsvarende gode. I 1793 ble han oppført med en skatt på 3 rdl.
Gjennom kontakten med Cappelen senior, fikk Henrik Johan Ibsen kontakt med hans sønn, Didrich von Cappelen jr, den senere Eidsvollsmannen som skulle bli den virkelige «basen» i Skien. Gjennom ham fikk han også kontakt med sønnesønnen av redningsmannen til Niels Zachariassen og arvingen til den store bygården nr. 10 i Kongens gate og senere eier av Søndre Brekke, Petter Adtzlev.
Både Didrich von Cappelen jr. og Henrik Johan Ibsen giftet seg med en datter av kjøpmann Knud Plesner – som ikke var tysk, slik mange har hevdet, men av en dansk slekt som kan føres tilbake til Johan Philip Plesner som var forvalter ved Vejrupgaard på Fyn. De første av slekten Plesner som kom til Skien var også forvaltere. Johan Glüsing Plesner var forvalter ved Gimsøy kloster og broren ble klostereiendommens tømmerfogd i Attrå i Tinn.
En av etterkommerne etter Jacob Wesseltoft som ble prest i Inderøy, Iver von Ahnen Wesseltoft, kom også senere til Skien og giftet seg med enken etter Knud Plesner og ble stefar for de to døtrene Plesner som ble gift med Didrich von Cappelen jr og Henrik Johan Ibsen. Så små var forholdene og så tette var forbindelsene mellom slektene og aktørene i overklassen i Skien. Forbindelsene var spesielt tette mellom de tre unge aktørene som nå var i ferd med å etablere seg som de ledene i Skien, Didrich von Cappelen jr, Petter Adtzlev og Henrik Johan Ibsen.
Didrich von Cappelen jr. overtok først Niels Zachariassens tidligere hus i Løvestredet 27, men flyttet senere til Adtzlevs store bygård i Kongensgate 10 etter at Petter Adtzlev i 1791 hadde overtatt Søndre Brekke etter faren Jochum Adtzlev og flyttet dit. Henrik Johan Ibsen overtok deretter huset i Løvestredet 27. Da den store bygården i Kongens gate 10 brant i 1813, flyttet Didrich von Cappelen jr. til gården Store Mæla i Gjerpen som han overtok etter faren, Didrich von Cappelen senior.
Henrik Johan Ibsen, skrevet som Henric Ibsøn, var i 1795 fadder for Didrich von Cappelen jr. og Maria Plesners sønn Didrich og da han selv giftet seg 24.11.1795 med Johanne Cathrine Plesner, var vennen og nå også svogeren Didrich von Cappelen jr. forlover. Petter Adtzlev var da ennå ikke myndig, så hans stefar krigskommissær Grønvold var forlover i hans sted.
Det vil si at Henrik Johan Ibsen nå, sammen med Didrich von Cappelen jr. og Petter Adtzlev, var i ferd med å etablere seg som de nye ledende aktørene i den desiderte overklassen, patrisierklassen, i Skien.
Både Didrich von Cappelen jr. og Petter Adtzlev var 3.10.1797 faddere for Henrik Johan Ibsens yngste sønn Knud. Han ble igjen i 1828 far til Henrik Johan Ibsen som ble oppkalt etter en farfar som verken han eller de fleste Ibsenforskere har hatt noen anelse om. Grunnen til det var at Knud Ibsen ikke bare mistet sin far få dager etter at han ble født, men at han også mistet både sin økonomiske og kulturelle farsarv.