Hvis de i det hele tatt har kommentert det, har de fleste Ibsen-biografer skrevet at enken etter skipper og kjøpmann Henrik Petersen Ibsen i Bergen, Wenche Dishington, giftet seg på nytt med en prest i Bergen, Jacob von der Lippe, og snart etter, i 1771, ble han sogneprest i Solum, nabosognet til Skien. Sønnen hennes fra første ekteskap, Henrik Johan Ibsen, var da bare en gutt på seks år og fulgte derfor med til Solum. Slik kom, nærmest tilfeldigvis, et medlem av Bergens-slekten Ibsen til Skien.
Ingen Ibsen-biografer har gått nærmere inn på hvilket enestående utgangspunkt dette var for unge Henrik Johan Ibsen.
Ingen Ibsen-biografer har gått nærmere inn på hvilket enestående utgangspunkt dette var for unge Henrik Johan Ibsen. For i Solum var det ikke bare kammerherrer og personer med tilsvarende ærestitler, men over dem igjen var det representanter for den dansk-norske adel med Adeler og Cicignon på toppen fulgt av medlemmer av den tyske borgerslekten Leopoldus som ble adlet som Løvenskiold.
Denne elitens uthengsskilt, våpenskjoldene, preger fortsatt både hovedkirken i Solum og annekskirken i Mælum.
Adeler-slekten nedstammet fra sjøhelten Cort Adeler som opprinnelig het Kurt Sivertsen og var fra Brevik. Han dro som ung til Nederland og utdannet seg i sjømannskap. Deretter var han i tjeneste for Nederland og Venezia før han ble øverstkommanderende for den dansk-norske flåten. Han ble adlet og ble så godt betalt at han kunne kjøpe store eiendommer i Danmark og senere også Gimsøy kloster, Bratsberg og klosterets eiendommer i Telemark eller kort og godt alt det godset som Dags-ætta i sin tid hadde forvaltet.
Det første medlemmet av Adeler-slekten som faktisk kom til Skien, var Fredrik Georg Adeler som i 1764, bare 28 år gammel, ble amtmann i Bratsberg. Han var sønn av stiftamtmann i Kristiansand Frederik Adeler. 6. oktober 1762 hadde den ”Højædle og Velbaarne Cammerjuncker og Major” Fredrik Georg Adeler giftet seg i Kristiansand domkirke med den ”Højædle og Velbaarne Frøken” Juliana Ernestine von Cicignon. Det vil si at barna til stiftamtmennene i Kristiansand og Bergen giftet seg og at stiftamtmann Ulrik Frederik de Cicignon i Bergen ble svigerfar til amtmann Fredrik Georg Adeler på Gimsøy.
Stiftamtmann Cicignons kone døde i 1759 og de fleste barna hadde giftet seg og flyttet ut. Etter at han ble angrepet og mishandlet under ”strilekrigen” i 1765, søkte derfor Cicignon seg i 1766 bort fra Bergen og han bodde sine siste år i Sønderborg på Als der han døde i 1772. Minst en av hans ugifte døtre flyttet etter 1766 til søsteren som var gift med amtmann Adeler i Bratsberg. Han hadde som den første i slekten flyttet til eiendommen Gimsøy kloster i Solum som hadde vært i slektens eie siden den ble kjøpt av hans oldefar, Cort Adeler. Faren, stiftamtmann i Kristiansand, Frederik Adeler, døde i 1766 og etter mannens død flyttet også enken, Anna Beate Rosenkrantz, til sønnen på Gimsøy kloster. Hun hadde med seg til Gimsøy i alle fall to av sine ugifte døtre.
Det vil si at store deler av den ypperste overklassen i Norge, slektningene etter stiftamtmennene Adeler i Kristiansand og Cicignon i Bergen ble samlet på Gimsøy kloster i Solum.
Begge stiftsamtmennene Adeler og Cicignon tilhørte den dansk-norske adel. Det gjorde også deres ektefeller. Et klart uttrykk for dette er at Solum kirke har våpenskjoldene til Adeler og hans mor Anna Beate Rosenkrantz og til ektefellen Juliane Ernestines slekt, Brüggmann og Cicignon.
Men det var ikke bare den nye hovedkirken i Solum, men også annekskirken i Melum som ble utsmykket med viktige adelsslekters våpen. På gallerifronten i Melum kirke er det på den såkalte Løvenskiold-stolen både malt slektsvåpen til Løvenskiold og alliansevåpen for Deichmann og Rasch. De er knyttet til Bartholomæus Herman Løvenskiold og foreldrene til hans kone Edel Margrethe som var født Rasch.
De fleste Ibsen-biografer har, hvis de i det hele tatt har kommentert det, skrevet at enken etter skipper og kjøpmann Henrik Petersen Ibsen i Bergen, Wenche Dishington, giftet seg på nytt med en prest i Bergen, Jacob von der Lippe, og snart etter, i 1771, ble han sogneprest i Solum, nabosognet til Skien. Sønnen hennes fra første ekteskap, Henrik Johan Ibsen, var da bare en gutt på seks år og fulgte derfor med til Solum. Slik kom, nærmest tilfeldigvis, et medlem av Bergen-slekten Ibsen til Skien.
Slik kom, nærmest tilfeldigvis, et medlem av Bergen-slekten Ibsen til Skien.
Ingen har forstått at Solum faktisk var et viktigere sogn enn Skien og at det derfor var litt overraskende at Jacob von der Lippe som bare hadde en underordnet prestestilling som personell kapellan i Nykirken i Bergen, det vil som assistent for soknepresten, kunne få et kall som sogneprest i et så rikt og viktig sogn som Solum.
Jacob von der Lippe nedstammet fra en kjøpmannsslekt som var godt etablert både i Bergen og Stavanger, men ingen av hans slektninger hadde en posisjon som kunne hjelpe ham til en geistlig karriere.
En viktig grunn til at andre og mektigere tydeligvis ville hjelpe ham, var at få hadde som Jacob von der Lippe opplevd hvor høy dødsraten den gang var for nyfødte og deres mødre selv i de aller beste familier.
Han giftet seg første gang i Stavanger i 1764 med Magdalene Christine Petersen von Fyhren. Hun var datter av den som bygde det første fyret i Norge, på Kvitsøy, og som deretter la von Fyhren til etternavnet. De fikk året etter, 1765, en datter som ble døpt i Nykirken i Bergen som Magdalene Christine etter moren som døde rett etter fødselen. Året etter, 1766, døde også barnet. Samme år giftet von der Lippe seg på nytt i Bergen med den ni år yngre Elisabeth Dankertsen. De fikk året etter, 1767, en datter som ble døpt Magdalene Christine etter von der Lippes første kone og datter. Året deretter, 1768, døde barnemoren og deres andre barn i barselseng og von der Lippe satt igjen som andre gangs enkemann med den morløse datteren Magdalene Christine.
Når og hvor den dobbelte enkemannen von der Lippe med en morløs datter og enken Wenche Ibsen født Dishington med en farløs sønn giftet seg, har det ikke vært mulig å finne. Men i 1771 ble Jacob von der Lippe sokneprest i Solum – og dit kom han åpenbart ikke tilfeldig. Noen med makt og myndighet og gjensidig slektskap måtte ha snakket sammen, nemlig stiftsamtmann Cicignon i Bergen og hans svigersønn, amtmann Adeler på Gimsøy. Svigerfaren Cicignon og svigersønnen Adeler hadde begge spilt en viktig rolle i forhold til de viktigste fellesskapsarenaene og symbolene i deres lokalsamfunn, Nykirken på Nordnes i Bergen og Solum kirke. Cicignon gjorde en stor innsats etter bybrannen i Bergen i 1756 og fikk blant annet i 1761 bygget opp igjen Nykirken etter brannen. Året etter at han tiltrådte som amtmann, hadde Adeler kjøpt Solum kirke, revet den gamle og bygget en ny som ble innviet i 1766.
Unggutten Henrik Johan Ibsen fra Bergen kom derfor til Solum på første klasse. Moren Wenche Ibsen som hadde klart seg gjennom vanskelige år ved hjelp av hennes familie og familiens nettverk på Nordnes, fikk nå i Solum en ny og bedre mulighet til å gi sønnen Henrik Johan en god og trygg oppvekst. Solum ble derfor løsningen på alle problemer og ga Jacob von der Lippe og Wenche Ibsen et enda bedre økonomisk og sosialt grunnlag enn de hadde hatt på Nordnes og i Nykirkens menighet.
Det elitemiljøet i Solum og Skiens omegn som presten von der Lippe og hans hustru Wenche nå kom inn i, ble tydelig representert av fadderne for deres felles barn som omfattet datidens mest fremstående medlemmer i slekten Adeler, som kammerherre og kammerherrinne Adeler og kammerjunker og amtmann Fredrik Georg Adeler.
Det var videre madame Borse som var enke etter Halvardus Severin Borse på Fjære gård i Solum. Det var gjennom de jernverkene og eiendommen som Borse hadde samlet at Herman Leopoldus og hans etterkommere i slekten Løvenskiold fikk innpass i Skien og omegn.
Blant fadderne var hoffjunker Bartholomeus Herman Løvenskiold som var eier av Borgestad gård og Bolvik jernverk i Solum og forfatter av Beskrivelse over Bradsbierg Amt og Scheens Byes med sine Forstæder. Hans sønn, som også var fadder, var kammerjunker Jacob Løvenskiold som eide Rafnes i Bamble. En annen av fadderne var oberstløytnant Deichmann på Hakasteinsfaret som var svigerfar til kammerherre, jernverkseier og godseier Herman Løvenskiold på Fossum.