//Folketelling 1769-1865//
Den første folketellingen i Norge ble avholdt i 1769, men først fra og med 1801 har vi sikre tall for befolkningen. Den sterkeste veksten i folketallet etter 1769 kom i byer og tettbygde områder, men det spesielle for Norge er at befolkningen i spredtbygde områder før 1900 og Ibsens dødsår 1906 har ligget høyt over folketallet i byene. Mellom 1815 og 1865 var faktisk veksten i folketallet i spredtbygde områder mye raskere enn veksten i folketallet for byer og tettsteder. Det er denne folkeveksten på landet som «flommer over» og blir grunnlaget for veksten i byene – mens folkeveksten etter 1865 flater ut på landet.
I folketellingen i 1769 hadde Skien 1809 innbyggere. I Øvre Telemark som omfattet Tinn, Hjartdal, Seljord og Kviteseid bodde det til sammen 8000 innbyggere. Det er mer enn 4 ganger så mange. I Øvre Telemark var det derfor langt større muligheter for å få stillinger som prester og embetsmenn enn i Skien. Dette var grunnen til at sønner av borgere i Skien flyttet ut fra Skien og ble prester, sorenskrivere, lensmenn og forvaltere i Øvre Telemark. Døtre av borgere i Skien ble gift med embetsmenn i Øvre Telemark.
Etterhvert ble alle de viktige stillingene i Øvre Telemark besatt. Derfor begynte sønner og døtre av prester, lensmenn og forvaltere i Øvre Telemark å flytte tilbake til Skien der de ble skippere og kjøpmenn – eller gift med skippere og kjøpmenn.
I Skien ble andre generasjons utflyttere fra slekten Blom i Lårdal blant byens desidert største skattebetalere. De var alle fettere av Henrik Ibsens mor Marichen.