Norge var langt tidligere industrialisert enn den såkalte «kolonimakten» Danmark

Derfor utvandret ikke bare dansker, men også fremtredende representanter for industri og handel i flere europeiske land til Norge – og ikke minst til Skien.

I Skien møttes ikke bare representanter for den teknologiske utviklingen av bergverk i Tyskland, som Jørgen Ansbach. På 1600-tallet kom også Jan eller Joen Corneliussen Trinepol fra Hoorn som en representant for den ekspansjonen innen handel og sjøfart som er betegnet som Nederlandenes «gullalder». Hoorn var på denne tiden en av Nederlandenes viktigste og mest velstående sjøfartsbyer og base for det forente nederlandske øst-indiske kompani (Vereenigde Oost-Indsche Compagnie, VOC). Det var også hjembyen for Willem Schouten som i 1616 var den første som rundet sørspissen av Sør-Amerika og kalte det Kaap Hoorn etter fødebyen. Det var også til Hoorn den senere eieren av Bratsberg og Gimsøy kloster, sjøhelten Cort Adeler, hadde reist som 15-åring for å lære sjømannskap. Hans etterkommere skulle igjen spille en viktig rolle i utviklingen av Skien og ikke minst få betydning for den første av slekten Ibsen som kom til Skien.

Deres etterkommer i sjette ledd ble Henrik Ibsen.

Jan Corneliussen Trinepols sønn Cornelius Jansen Trinepol etterfulgte faren som rådmann i Skien og hadde denne stillingen i 40 år. Han ble også borgermester i Skien og far til Inger Corneliusdatter Trinepol som giftet seg med Povl Pedersen Paus. Deres etterkommer i sjette ledd ble Henrik Ibsen. Det vil si at Henrik Ibsen på morens side nedstammet fra det tett sammenfiltrede dynastiet mellom borgermester- og rådmannsfamiliene Ansbach og Trinepol i Skien som ble etablert i det første hundreåret etter reformasjonen. Denne linjen kan vi følge gjennom morens mellomnavn Cornelia, til hennes bestefar «Holzførster» i Øvre Telemark, Cornelius Paus (1726-1799), og hans bestefar igjen Cornelius Paus (1661-1732), sorenskriver i Øvre Telemark som var sønn av Inger Trinepol, datter av Cornelius Trinepol.

I Øvre Telemark ble det i løpet av 1600-tallet etablert et aristokratisk samfunnssjikt som i den første fasen hadde stor grad av overlapping med bypatrisierfamiliene i Skien. Sønner av bypatrisiere i Skien ble embetsmenn i Øvre Telemark. Døtre av bypatrisiere, som Inger Trinepol, ble gift med embetsmenn i Øvre Telemark. Grunnen til at bypatrisiatets sønner etablerte seg som embetsmenn i Øvre Telemark, var at de kunne drive økonomiske transaksjoner i tillegg til embetsgjerningen. Dette gjorde det spesielt attraktivt å være lensmenn som også drev med trelasthandel og gårdhandel i stor stil. Omvendt ble embetsmannsbarn fra Øvre Telemark borgere, sagbrukseiere, trelasthandler og byrådsmedlemmer i Skien.

Utover på 1600-tallet ble det tydeligere og tydeligere utviklet to selvstendige aristokratier, handelspatrisierne i Skien og embetsaristokratiet i Øvre Telemark. De tett sammenvevde familiekonglomeratene i handelspatrisiatet i Skien var hele tiden åpne for nye medlemmer og nye slekter. Embetsfamiliene som etablerte seg i i Øvre Telemark monopoliserte derimot i mye større grad maktposisjonene. Prestekall, lensmannsverv og andre embetsverv gikk i arv fra far til sønn og fra besteforeldre til barnebarn innenfor noen få familiedynastier. Dette gjelder også for Henrik Ibsens eldste forfedre i embetsaristokratiet i Øvre Telemark, slekten Paus. De giftet seg også inn i andre embetsmannsslekter som senere er kjent som byborgere i Skien, som Stockmann, Ørn og Blom.

Lårdal ved Bandak er kjent for sitt uvanlig gunstige klima. Her ble to grener av de viktige embetsslektene i Øvre Telemark samlet på slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet. Slekten Blom på Bjåland og Åkeren midt i dalen og slekten Paus på Håtveit øverst i dalen.

I løpet av 1700-tallet flyttet nesten alle medlemmene fra begge grenene av slekten Blom fra Lårdal til Skien der de ble skippere og etterhvert rike kjøpmenn. Med slekten Paus var det omvendt. Den var fortsatt en dominerende embetsmannsslekt i Øvre Telemark med tyngdepunkt i Kviteseid og en gren av slekten var også blitt bønder i Øvre Telemark.

Det er derfor ikke riktig, slik det vanligvis gjøres, å betegne slekten Paus som en rik kjøpmannsfamilie i Skien. Det eneste mannlige medlem av Telemarksslekten Paus i Skien på slutten av 1700-tallet var skipper Ole Paus fra Håtveit. Han hadde i stor grad etablert sin sosiale og økonomiske posisjon i Skien gjennom sine slektninger i slekten Blom fra Lårdal som var de første sønnene av embetsmannsslektene i Lårdal som flyttet tilbake til Skien og ble skippere, kjøpmenn, skipsredere, trelasthandlere og sagbrukseiere.