Mytene og de villeste spekulasjoner har fritt fått bygge seg opp omkring Venstøp og ikke minst Henriks raske avreise etter konfirmasjonen. Her måtte det være en skandale som var årsaken. Og leter man i kirkeboken for Skien så er det ikke vanskelig å finne barn som er født utenom ekteskap og selv om navnet på den oppgitte barnefaren ikke stemmer helt med Henrik Ibsen, har han nok fått lurt inn et annet etternavn.
Men det er ingen gåter når det gjelder Henrik Ibsens oppvekst og avreise fra Skien.
Knud hadde gjort et fornuftig valg for sønnen. Hans venn apoteker Mülertz hadde klart seg gjennom krisene som hadde knekket Skiens patrisierklasse. Derfor var det et fornuftig valg at Henrik skulle bli apoteker. Knud fikk vite om en ledig stilling som apotekerlærling i Grimstad og alt tyder på at dette arbeidsforholdet ble avtalt allerede før sommeren. Henrik måtte bare konfirmeres først.
Da Henrik Ibsen kom til Grimstad, kom han til en by der han ikke kjente noen. Men også her hadde han uten å vite det en tremenning, Cathrine von der Lippe. Hun var det fjerde barnet til biskop Jacob von der Lippe og var født i 1824. Hun var i 1844 blitt gift med sakfører, skipsreder og senere stortingsmann og ordfører i Grimstad, stifter av Grimstads Sparebank i 1842 og Agder Assuranceforening i 1854 og grunnlegger av Det norske Veritas i 1864, Morten Smith-Petersen (von Fyren). Han var etterkommer etter Henrik Petersen som bygget Kvitsøy fyr og var derfor i slekt med sogneprest von der Lippes første kone, Elisabeth von Fyren.
Det vil si at i de samme årene som Henrik Ibsen var apotekerlærling i byen, etablerte mannen til hans tremenning Cathrine seg som den mektigste personen i Grimstad og bygget opp bank, forsikring og skipskontroll, det som skulle bli grunnlaget for den ekspansjonen og moderniseringen av norsk skipsfart som etter hvert gjorde at Norge ble verdens tredje største skipsfartsnasjon.
Hadde ikke Knud Ibsen blitt fratatt sin kulturelle arv, kunnskapen om sin egen slekt, kunne Henrik Ibsens tid i Grimstad ha vært en helt annen. Sannsynligvis har derfor Norge gått glipp av en vellykket apoteker. Nå fikk vi noe annet å være stolte av, men det var en lang vei før han kom dit. Men også på denne veien hadde han en tremenning som gikk foran.