Et luftfoto av Skien og Gjerpendalen sett fra sør mot nord, viser tydelig det spesielle landskapet.
Til venstre i bildet er det store områder med sand og grus som ble avsatt ved enden av breen som på slutten av siste istid lå videre innover i Telemark. Midt i bildet sees tydelig det store området med løsmasser ved Kjørbekk. Helt til venstre i bildet ligger Solum og moreneåsen Geiteryggen. Dette området var det første som fikk bosetting etter den siste istiden mens de lavereliggende områdene fortsatt lå under vann.
I Solum er det flere store gravrøyser som ligger opp til 180 meter over havet. Det antyder omfanget av den bresjøen og senere fjordarmen som fylte det som i dag er Gjerpendalen. En siste rest av denne sjøen er i dag Børsesjø øverst i midten av bildet.
Bunnslammet etter den store bresjøen har gjort Gjerpendalen til et av de beste jordbruksområdene i Norge. Et uttrykk for dette er at Gjerpen har store helleristningsfelt fra bronsealderen som for 3000 år siden er blitt hugget fra Løberg i sør, over Fossum, Mæla, Venstøp til Hoppestad i nord.
Et vanlig motiv på ristningene fra bronsealderen i Gjerpen og sør i Østfold og i Bohuslän i Sverige er skip med små streker som er tolket som mennesker. Det kan tyde på at det har vært en felles bronsealderkultur på tvers av ytre Oslofjord som har hatt kontakt med hverandre med skip over fjorden og at de første jorddyrkerne kom til Gjerpen fra sør og øst.
Et typisk trekk i landskapet i Gjerpendalen er det langsgående høydedraget nord-sør. Det gjorde at vannveiene fra innlandet som kom inn fra vest møtte denne fjellryggen slik at elven fikk en rett vinkel og rant mot sør.
Den brede ryggen som har tvunget elven sørover, har derfor beskyttet området østover mot utvasking av saltet som binder leire. I motsetning til andre viktige jordbruksområder i Norge som i Østfold, på Romerike og ikke minst i Trøndelag har derfor ikke Gjerpendalen kvikkleire.
Store deler av den brede ryggen har også ligget under havet og bunnslammet har gitt gode jordbruksforhold. De viktigste storgårdene og maktsentrene har derfor etablert seg langsetter denne ryggen.
Skien sett mot vest viser hvordan vannveien som kommer inn til byen fra Øvre Telemark møter fjellryggen som skiller innlandsvassdraget fra det som opprinnelig var en lang fjordarm, men som nå er blitt Skienselva som renner ut mot venstre.
I forgrunnen av bildet sees fortsatt restene av de grønne, fruktbare jordene på Bratsberg. På den lille skogkledde knausen nede til høyre ligger ruinen av kirken på Kapittelberget.
Foran den store fjellryggen er det en mindre fjellrygg som har vært gjennombrutt av fire fossefall som har delt denne ryggen i fire øyer der den største og viktigste er Gimsøy som ligger lengst til venstre på bildet med den store, hvite fabrikkbygningen til Union.
Lyden av fossene er et av Henrik Ibsens viktigste minner fra Skien. Så lang dagen var, husker han, fyltes luften «af dæmpet drønnende sus fra Langfos og fra Klosterfossen og fra de mange andre faldende vand».
Han skriver også så sent som i 1895 til Hildur Andersen:
Skien skulde du ha’ set noget mere av og hørt noget mere av også. For Skien er de stormende, susende, og sydende vandes by. Over hele byen er der likesom sang i luften fra alle fossene. Saaledes staar det ialfald for mig i erindringen.
– og så legger han til:
Jeg er ikke for ingenting født i fossedurens by.
Bildet over viser tydelig de lange linjene i landskapet. I forgrunnen er Lagmannshøgda med det tidligere fylkeshuset for Telemark. Her lå Lagmannsgården eller Gjerpen Lille. Videre sørover sees tydelig trærne som omgir herregårdene på Søndre og Nordre Brekke. I bakgrunnen til venstre er Kapittelberget og Bratsberg og lengst ute ligger Borgestad.
Ved bredden av den stille vika innerst i Bryggevannet, på overgangen mellom innlandsvassdraget og vannveien ut til kysten vokste det for mer enn 1000 år siden opp et lite håndverks- og handelssted med enkle flettverkshytter.
Det var basert på garving av reinsdyrskinn og bearbeiding av reinsdyrhorn fra Hardangervidda og brynestein fra Eidsborg og Lårdal. Det viser hvor omfattende innlandet var som skapte Skien og om vannveienes betydning og omfang både innover i Telemark, men også utover fra Skien. Brynestein fra Skien er funnet igjen over store deler av Nord-Europa. Det viser omfanget av handelsforbindelsene som skulle bli grunnlaget for byen Skien.
Dagens Handelstorget er de siste restene som er igjen av dette opprinnelige Skien. Det fantes eldre handelssteder enn Skien i Nord-Europa, som Skiringssal i Vestfold, Birka i Sverige og Hedeby i Danmark, men mens de andre har forsvunnet, er det bare Ribe i Danmark og Skien som fortsatt eksisterer som byer i dag. Handelstorget i Skien representerer mer enn 1000 års handel og håndverk og et omfattende nettverk både innover i Telemark og utover i Europa.
Og det var nettopp her, i Stockmanns gård ved torvet, at Henrik Ibsen ble født 20. mars 1828. Han ble derfor ikke tilfeldigvis født i Skien, men han ble faktisk født i hjertet av det som hadde vært Skien og forutsetningen for Skien i mer enn 1000 år før han ble født.
Flyfoto fra Hoppestad nord i Gjerpendalen og sørover. Helt ute i horisonten midt i bildet er det mulig å skimte Frierfjorden, men det er fortsatt langt derifra til kysten. Så Skien verken er noen kystby eller har vært noen kystby. Bildet viser tydelig de lange linjene i landskapet og de langstrakte fjellryggene. På den bredeste ryggen til venstre lå gårdene Limi og Grini og videre sørover Rising og Gjerpen. Deretter kom Lagmannshøgda, Bratsberg og lengst ute Borgestad. På den midterste ryggen, midt i bildet, lå Venstøp-gårdene på rekke og rad. Til høyre i skogholtet der elven gjør en sving, ligger Fossum. Helt nederst i bildet i veikrysset ved elven og jernbanen starter Luksefjellveien, den tidligere kongeveien til Kongsberg.
Alle Ibsens forfedre og formødre har kommet til Skien utenfra, fra kysten, fra andre byer i Norge, fra Danmark, Tyskland og Nederland og har hatt viktige roller i oppbyggingen av Skien. Noen etablert seg som embetsmenn i Skien eller giftet seg med embetsmenn og forvaltere i Øvre Telemark. Deretter har noen av dem vendt tilbake til Skien og blitt skippere og kjøpmenn i sjøfartsbyen Skien. Noen har også kommet til Skien landeveien fra Kongsberg eller har tatt omveien om Kragerø og andre steder langs kysten.
Grunnen til at Ibsens forfedre og formødre gjennom flere generasjoner har kommet til Skien, har vært at området der Skien vokste fram som by, har vært et viktig maktsentrum og handelssentrum i Norge.